Årsrapport 2018

Et godt år for Kredinor

Året 2018 er historie. Arne Næss, den kjente filosofen, skrev en gang «Det var mye morsommere å skrive historie enn jeg hadde trodd». Kredinors historie i 2018 er fortellingen om et godt år for en bedrift som er fornøyd med det den har fått til. Vi har aldri tidligere mottatt så mange saker som i 2018 og hittil i 2019 er saksinngangen også høyere enn i tilsvarende måneder i 2018. Regnskapet på konsernnivå som er en del av styrets beretning i årsrapporten er positivt og forteller om et selskap med en sunn og stabil drift.

Tor Berntsen, administrerende direktør

Mennesker og maskiner - side om side

Den menneskelige faktoren skal være Kredinor sitt varemerke. Derfor jobber det dyktige og hyggelige mennesker i alle roller hos oss. Det er dedikerte fagpersoner med en genuin interesse for å finne gode løsninger for sluttkundene – og våre oppdragsgivere. Mennesker og roboter jobber «side om side» og løser et økende antall oppgaver. Vi har den intelligente chatboten Nora på kredinor.no og ordinær chat på Min side. Vi har roboten Rotor som programmeres til å håndtere et økende antall prosesser bestående av mange manuelle enkeltoppgaver. Foruten dette utvikler vi løsninger som gjør at sluttkundene og våre oppdragsgivere kan selvbetjene seg via innloggede sider på kredinor.no, Min side og Kredinor Online.

Brukervennlige løsninger med kontinuerlige forbedringer

Kredinor har i 2018 videreutviklet samtlige av våre innovative løsninger innenfor kundekommunikasjon, betalingsoppfølging og inkasso. Vårt mål er å bidra til en helhetlig kundeopplevelse gjennom alt vi gjør. All videreutvikling handler om å gjøre våre løsninger enklere, bedre tilgjengelig og mer brukervennlige for sluttkunden – og våre oppdragsgivere.
Samtidig har vi like høyt fokus på den menneskelige dialogen, fordi det å ha noen å snakke med er viktig for mange, og en effektiv måte å få svar og finne løsninger på.

Kredinor SA i tall

  • 538

    ansatte i Norge, 50 i Danmark og 27 i Sverige

  • 10

    kontorer i Norge, ett i Sverige og ett i Danmark

  • 1980

    medlemmer, eiere og kunder

  • 2,1 millioner

    saker, hvorav 1,4 mill inkassosaker og 0,7 mill purresaker

  • 7,9 millioner

    fakturaer til administrasjon for våre oppdragsgivere

  • 3,7 milliarder

    i beholdning/verdier innen Porteføljekjøp, pr. 31.12.2018

Nordisk virksomhet i støpeskjeen

Kredinor er nå på plass både i Sverige og Danmark. Kjernen i den nordiske satsingen er å være tettere på i respektive land. Strategien for Kredinor er å vokse ut av Norge med eksisterende kunder og samtidig posisjonere selskapet for å vinne nye kunder i hvert av landene – Danmark, Sverige og Norge. Vi ønsker å tilby enkelhet for våre oppdragsgivere gjennom ett kontaktpunkt som koordinerer kundeforholdet uavhengig av land. I tillegg vil vi se kundebehov i hvert enkelt land opp mot hva som kan fungere på tvers for å kunne tilby effektive og moderne løsninger.

Langsiktig strategi tilpasset endring

Vi må forholde oss til kontinuerlig endring og er åpne for at våre rammebetingelser vil endres. Vår strategiske plattform er likevel stabil og langsiktig. Vårt overordnede mål er å bidra til gode betalingsvaner og sunn økonomi gjennom å være tettere på marked og kunder. Vår visjon, våre verdier og kommunikasjon skal være samstemt. Vi er bevisste vår samfunnsoppgave og betydningen det har for norsk næringsliv. Våre verdier handler om våre grunnleggende holdninger. Vi skal behandle mennesker på en forutsigbar, god og rettferdig måte. Vår stil og tone handler om vår atferd. Vi skal opptre på best tenkelige måte i møte med andre, uansett hvordan de møter oss.

Samvirke og medlemsfordeler

Kredinor SA er et velfungerende samvirke som eies av våre oppdragsgivere innenfor norsk næringsliv og offentlig sektor. Under Årsmøte 30. april 2019 legges det frem forslag om utbetaling av utbytte for året vi har lagt bak oss. Det innebærer at våre medlemmer og eiere med en omsetning som er høy nok til å gi en en utbetaling på en halv inkassosats eller mer, får etterbetalt en del av overskuddet fra Kredinor SA. Beregning av utbytte baseres på selskapets netto omsetning i Kredinor i 2018.

Kredinor SA er alene om å betale utbytte til sine eiere, som også er medlemmer og kunder, Utbytte følger av Samvirkeloven §27.

Vi tilbyr løsninger i hele verdikjeden

  • Faktura

  • Purring/Betalings-påminnelse

  • Inkassovarsel

  • Betalings-oppfordring

  • Betalings-anmerkning

  • Rettslige skritt

  • Forliksklage

  • Andre rettslige tiltak

Kredinor leverer løsninger i hele verdikjeden uavhengig av bransje. Vår hovedmålsetting er å bidra til betaling på raskeste og enkleste måte. For å lykkes med det tilbyr vi det nyeste innenfor betalingsløsninger, brukervennlige innloggede løsninger på Min side og kundeservice på telefon, chat og SMS. Gjennom god kundeoppfølging i hele betalingsløpet bidrar vi til optimal oppfølging av sluttkundene, god likviditetsflyt med aktive pengestrømmer og som gir økt lønnsomhet.

Bransjespesialisering som konkurransefortrinn

Kredinor er tett på våre oppdragsgiveres bransje, deres hverdag og kunder. Som bransjespesialist er vi markedsledende innenfor energi og telecom, og i sterk vekst innenfor bank og finans, handel og service, parkering og offentlig sektor. Vi leverer løsninger i hele verdikjeden og tilpasser kundetilbudet ut fra behov som kan være like eller ulike ut fra størrelse på virksomheten – på tvers av bransjer. Med en av markedets høyeste løsningsgrader vet vi hva som skal til for å motivere til å betale det de skylder – bransje for bransje.

Inkassotall i Norge

Antall inkassosaker og inkassogjelden øker både hos Kredinor og i markedet som helhet. Totalt mottok inkassobransjen 10 millioner saker i 2018, en økning på 15,8 prosent fra 2017. Kredinor mottok 2,1 millioner saker, en økning på 7,1 prosent fra året før. Målt i antall saker er Kredinor det største inkassoselskap i Norge med en markedsandel på 21 prosent i 2018. Økningen i antall saker som sendes inkassoselskapene skyldes nye oppdragsgivere med store volum i antall saker samt at flere oppdragsgivere overlater sin interne purreprosess til en ekstern inkassoleverandør.

Verdikjeden med saker som løses og går videre til neste trinn 2018

Antall saker til inkasso øker og endte på nesten 10 millioner saker i 2018. Samtidig viser tallene at en like stor andel saker løses for hvert steg i inkassoprosessen, sammenlignet med tidligere år. Antall saker som løser seg i tiden før inkasso, det vil si på purrestadiet, ligger på 36,1 prosent. For de øvrige 63,9 prosent sakene løses langt de fleste etter at betalingsoppfordring er sendt ut. Av totalt antall saker ender 6,9 prosent med betalingsanmerkning. Av disse går 5,4 prosent inn i rettsapparatet til videre behandling, hvorav 4,2 prosent av totalen ender med utlegg. Av sakene som ender med forliksklage har vi 0.8 prosent, og 0,4 prosent av totalt antall saker ender med andre rettslige tiltak.

Utviklingen viser en tidslinje som et betalingsløp med de viktigste fasene til sakene innenfor inkasso. Stadiet for betalingsanmerkning viser et tydelig skille og bevis for at de aller fleste ordner opp når det kommer så langt at saken kan ende som en offentlig betalingsanmerkning med rettslige tiltak.

Saker til inkasso i markedet og Kredinor 2018

Kredinor – Norges største inkassoselskap målt i antall saker

Inkassobransjen i Norge mottok til sammen i underkant av 10 millioner saker i 2018, en økning på 15,8 prosent sammenlignet med 2017. Disse tallene inneholder 3,6 mill purresaker og 6,4 mill rene inkassosaker. Til sammenligning mottok Kredinor til sammen 2,1 millioner saker, en økning på 7,1 prosent sammenlignet med 2017. Kredinors tall inneholder 0,7 mill purresaker og 1,4 mill inkassosaker. Økningen i 2018 skyldes i hovedsak nye oppdragsgivere med et høyt volum av saker. Tidligere år har økningen hatt bakgrunn i at flere oppdragsgivere outsourcer purreprosessen. Kredinor er det største inkassoselskapet målt i antall saker i Norge, med en markedsandel på 21,1 prosent av totalt antall saker for 2018.

Utviklingen i antall mottatte saker til inkassoselskapene og Kredinor, hvor Kredinor mottok 21,1 prosent av alle sakene i 2018. Kilde: Kredinor og Finanstilsynet.

Utviklingen i antall rene inkassosaker og purresaker i markedet og Kredinor

Inkassosaker – inkassomarkedet og Kredinor

Netto antall inkassosaker i markedet endte på 6,4 millioner saker i 2018, en økning på 17,7 prosent fra 2017. Kredinor endte med netto 1,4 millioner inkassosaker, en økning på 18,5 prosent fra 2017. Markedet for øvrig endte på 5,0 mill inkassosaker, en økning på 17,5 prosent fra 2017. Arbeidet med oppfølgingen av inkassosakene viser at en like stor andel som tidligere løser seg før det blir betalingsanmerkninger og videre rettslig oppfølging, se egen oppstilling nedenfor.

Purresaker – markedet og Kredinor

Antall purresaker mottatt totalt i markedet endte på 3,6 mill saker i 2018, en økning på 12,5 prosent. Av dette mottok Kredinor 715 021 purresaker, en nedgang på -9,7 prosent sammenlignet med 2017. Markedet for øvrig mottok 19,8 prosent flere purresaker sammenlignet med 2017, en økning som skyldes at flere aktører har overlatt den interne purreprosessen til en ekstern inkassoleverandør.

Betalingsanmerkninger – løsningsgrad blant brutto antall saker

Antall betalingsanmerkninger i 2018 endte på totalt 692 938 saker, en andel på 6,9 prosent av de totalt 10 millioner sakene som kom inn til inkassoselskapene. Tilsvarende andel betalingsanmerkninger for 2017 var 6,8 prosent av de totalt 8,6 millioner sakene som kom inn. Det betyr at inkassosakene som betales før de ender som betalingsanmerkning er like høy som tidligere og utgjør 93,1 prosent av totalt antall mottatte saker i 2018 mot 93,2 prosent i 2017. De to siste årene har andelen som løser seg før betalingsanmerkning vært høyere enn 2016 og tidligere år, noe som kan tyde på at oppfølgingen og regelverket knyttet til betalingsanmerkning fungerer etter intensjonen. Betalingsanmerkninger slettes så snart hele kravet er betalt, uavhengig av når betalingen kommer.

Utviklingen i markedet viser at 6,9 prosent av alle saker ender med en betalingsanmerkning i 2018. Det innebærer at 93,1 prosent av sakene løser seg før de blir betalingsanmerkning. Det viser at inkassotiltakene har en effekt – alene eller i kombinasjon med at den økonomiske situasjonen for de som ikke har betalt ordner seg. Kilde: Bisnode og Finanstilsynet.

Utvikling i fordringsmassen – størrelsen på inkassogjeld/hovedstol

Størrelsen på fordringsmassen, den totale inkassogjelden i Norge var 94 milliarder kroner i 2018, en økning på 13 prosent sammenlignet med 2017, hvor fordringsmassen var 83 milliarder kroner. Kredinor hadde en fordringsmasse på 18 milliarder ved utgangen av 2018, en økning på 37 prosent fra 2017. Økningen hos Kredinor skyldes en kombinasjon av flere nye kunder og flere saker med høyere enkeltbeløp innenfor bank og finans.

Totalt innfordret inkassobransjen 36 milliarder kroner i 2018 en økning på 15,7 prosent fra 2017. Kredinor innfordret 7,9 milliarder kroner på vegne av sine oppdragsgivere, en økning på 8,4 prosent fra 2017. Kredinor har en markedsandel på 19 prosent målt i størrelse på gjeld/fordringsmasse til inndriving.

Utviklingen i fordringsmassen, omfanget av inkassogjeld/hovedstol viser en økning for Kredinor til 18 milliarder, som er større enn totalmarkedet som endte på 94 milliarder kroner. Dette skyldes vekst i antall saker blant nye oppdragsgivere innenfor handels-segmentet samt innenfor bank og finans hos Kredinor. Kilde: Finanstilsynet og Kredinor

Rettslige skritt – totalmarkedet

Tallene for rettslige skritt viser at det fortsatt kan være mulig å få betalt selv om sakene ender i rettsapparatet. Til sammen ble det tatt 542 075 rettslige skritt i totalmarkedet i 2018, en økning på 5,6 prosent sammenlignet med 2017 hvor det ble tatt 513 426 rettslige skritt. Konkurs øker mest med 9,2 prosent til 4 974 saker. Utlegg øker med 6,8 prosent til totalt 423 296 rettslige skritt i 2018. Antall gjeldsordninger har gått ned med 5,86 prosent til 2 266 i 2018 mot 2407 i 2017. Fravikelser har en svak nedgang i antall, og endte på 9 112 i 2018. Tvangssalg av løsøre går opp med 6,4 prosent til 8 163 stk, mens forliksklager er tilnærmet uendret på 76 485 stk. Tvangssalg av fast eiendom går opp med 6,28 prosent til 17 779 stk.

Figuren viser de ulike rettslige skritt som settes i gang når sakene ikke løses og det må hentes verdier fra et annet sted. Utlegg utgjør 78 prosent av alle rettslige skritt. I tillegg til utlegg er forliksklager,  tvangssalg, fravikelser og gjeldsordninger vanlige rettslige tiltak for å få betalt. Kilde: Virke inkasso

Verdier gjennom utlegg

Utlegg brukes i 78 prosent av sakene for å få inn verdier som dekning av en inkassosak. Blant utleggsakene endte 32 prosent av sakene med “Intet til utlegg”. De resterende 68 prosent av sakene var det grunnlag for å hente inn penger fra. Totalt utgjør intet til utlegg 149 003 saker, en økning på 3,1 prosent fra 2017. Vi kan hente ut verdier gjennom utlegg i totalt 320 727 saker, en økning på 8 prosent fra 2017. De aller fleste sakene løses som tidligere gjennom verdier hentet fra lønnstrekk, eiendom og trygd. Vi har samtidig en økning, i saker som løser seg gjennom verdier hentet fra motorvogn, borettslag, Aksjer/verdipapirer og bankinnskudd, mens det er et jevnt lavt nivå for øvrige som løser seg gjennom NIS/NOR, VPS, Statens Landbruksforvaltning og småbåt.

Av 469 727 saker var det verdier å hente ut til dekning av 320 724 saker, og i de resterende sakene var det ingen verdier å få – “Intet til utlegg” – i 149 003 saker. Kilde: Virke inkasso. 

Fordelingen mellom de ulike utlegg i 2018

Fordelingen av utlegg for å få betaling og oppgjør for inkassosakene skjer hovedsakelig gjennom trekk i lønn og trygd eller pant i eiendom. Hele 32 prosent av utleggsakene, dvs. 149 003 saker totalt, endte med intet til utlegg. Samtidig ble så mye som 68 prosent av sakene løst, totalt 320 724 saker, gjennom utlegg som trekk i lønn og trygd, pant i eiendom eller mindre verdikilder som småbåt, aksjer/verdipapirer, VPS, NOS/NOR, Statens landbruksforvaltning, bankinnskudd, motorvogn eller borettslag.

Figuren viser hovedkildene til utfall av inkassosaker. Hele 32 prosent ender med “Intet til utlegg”. De 68 prosent øvrige sakene løses gjennom verdier fra ulike kilder, hvorav trekk i lønn, trygd eller pant i eiendom er de viktigste kildene til å få betaling. 

Årsrapport 2018. Styrets beretning og regnskap med noter

Styrets beretning består av en redegjørelse for virksomheten i året som er gått samt revisorgodkjent resultatregnskap for 2018 med balanse, kontantstrømoppstilling og noter. Kredinor har tilbakelagt et svært godt år økonomisk og er bransjens største inkassoselskap målt i antall saker og nest størst målt i omsetning i Norge. Den nordiske virksomheten er i gang og vil bli en viktig del av videre satsing og vekst.

Kredinor er et velfungerende samvirke hvor medlemmene er eiere med en andel hver, og lik stemmerett. En av medlemsfordelene er tilgang til utbytte blant dem som har omsetning i Kredinor. Bakgrunnen for utbytte er ønsket om at våre oppdragsgivere skal ta et mer aktivt eierskap og øke sin omsetning hos Kredinor.

Fordelen med utbytte er at eierne får en sum tilbake fra Kredinor – en sum som går rett inn på bunnlinja til selskapet. Resten av overskuddet i Kredinor går til å innfri ambisjonen om å være best innenfor betalingsoppfølging og inkasso. Utbytte kommer i tillegg til andre medlemsfordeler som kurs, seminarer og fagsamlinger i regi av Kredior.

Beregning av utbytte

  1.  Grunnlaget for beregning av utbytte er netto omsetning i Kredinor blant betalende medlemmer.
  2.  Utbytte utbetales når netto omsetning hos Kredinor er så stor at utbytte-beløpet blir større enn en halv inkassosats (kr 350,-).
  3.  Styret fremmer forslag til Årsmøte om at 10 % av overskuddet i Kredinor går til utbytte fra 2018.
  4.  Individuell beregning av utbytte for hvert medlem ut fra netto omsetning.
  5.  Medlemmene betaler 3% skatt av utbytte, et beløp som trekkes fra før utbytte overføres medlemmene.

Utbytte ble for første gang besluttet av Årsmøte 2017, og utbetalt i 2018, for regnskapsåret 2017. Utbytte for 2018 betales i mai/juni 2019.

Kredinor SA – øvrige medlemfordeler i 2018

  • Fri bruk av Kredinor Online
  • Kostnadsfri juridisk bistand via «nettadvokaten»
  • Kostnasdfrie inkassokurs
  • Tilgang til rabatterte kredittopplysninger
  • Gunstige betingelser på seminarer
  • Invitasjon til inkassobransjens største møteplass – Proffseminaret

Verdikjeden med saker som løses og går videre til neste trinn 2018

Antall saker til inkasso øker og endte på nesten 10 millioner saker i 2018. Samtidig viser tallene at en like stor andel saker løses for hvert steg i inkassoprosessen, sammenlignet med tidligere år. Antall saker som løser seg i tiden før inkasso, det vil si på purrestadiet, ligger på 36,1 prosent. For de øvrige 63,9 prosent sakene løses langt de fleste etter at betalingsoppfordring er sendt ut. Av totalt antall saker ender 6,9 prosent med betalingsanmerkning. Av disse går 5,4 prosent inn i rettsapparatet til videre behandling, hvorav 4,2 prosent av totalen ender med utlegg. Av sakene som ender med forliksklage har vi 0.8 prosent, og 0,4 prosent av totalt antall saker ender med andre rettslige tiltak.

Utviklingen viser en tidslinje som et betalingsløp med de viktigste fasene til sakene innenfor inkasso. Stadiet for betalingsanmerkning viser et tydelig skille og bevis for at de aller fleste ordner opp når det kommer så langt at saken kan ende som en offentlig betalingsanmerkning med rettslige tiltak.

Saker til inkasso i markedet og Kredinor 2018

Kredinor – Norges største inkassoselskap målt i antall saker

Inkassobransjen i Norge mottok til sammen i underkant av 10 millioner saker i 2018, en økning på 15,8 prosent sammenlignet med 2017. Disse tallene inneholder 3,6 mill purresaker og 6,4 mill rene inkassosaker. Til sammenligning mottok Kredinor til sammen 2,1 millioner saker, en økning på 7,1 prosent sammenlignet med 2017. Kredinors tall inneholder 0,7 mill purresaker og 1,4 mill inkassosaker. Økningen i 2018 skyldes i hovedsak nye oppdragsgivere med et høyt volum av saker. Tidligere år har økningen hatt bakgrunn i at flere oppdragsgivere outsourcer purreprosessen. Kredinor er det største inkassoselskapet målt i antall saker i Norge, med en markedsandel på 21,1 prosent av totalt antall saker for 2018.

Utviklingen i antall mottatte saker til inkassoselskapene og Kredinor, hvor Kredinor mottok 21,1 prosent av alle sakene i 2018. Kilde: Kredinor og Finanstilsynet.

Utviklingen i antall rene inkassosaker og purresaker i markedet og Kredinor

Inkassosaker – inkassomarkedet og Kredinor

Netto antall inkassosaker i markedet endte på 6,4 millioner saker i 2018, en økning på 17,7 prosent fra 2017. Kredinor endte med netto 1,4 millioner inkassosaker, en økning på 18,5 prosent fra 2017. Markedet for øvrig endte på 5,0 mill inkassosaker, en økning på 17,5 prosent fra 2017. Arbeidet med oppfølgingen av inkassosakene viser at en like stor andel som tidligere løser seg før det blir betalingsanmerkninger og videre rettslig oppfølging, se egen oppstilling nedenfor.

Purresaker – markedet og Kredinor

Antall purresaker mottatt totalt i markedet endte på 3,6 mill saker i 2018, en økning på 12,5 prosent. Av dette mottok Kredinor 715 021 purresaker, en nedgang på -9,7 prosent sammenlignet med 2017. Markedet for øvrig mottok 19,8 prosent flere purresaker sammenlignet med 2017, en økning som skyldes at flere aktører har overlatt den interne purreprosessen til en ekstern inkassoleverandør.

Betalingsanmerkninger – løsningsgrad blant brutto antall saker

Antall betalingsanmerkninger i 2018 endte på totalt 692 938 saker, en andel på 6,9 prosent av de totalt 10 millioner sakene som kom inn til inkassoselskapene. Tilsvarende andel betalingsanmerkninger for 2017 var 6,8 prosent av de totalt 8,6 millioner sakene som kom inn. Det betyr at inkassosakene som betales før de ender som betalingsanmerkning er like høy som tidligere og utgjør 93,1 prosent av totalt antall mottatte saker i 2018 mot 93,2 prosent i 2017. De to siste årene har andelen som løser seg før betalingsanmerkning vært høyere enn 2016 og tidligere år, noe som kan tyde på at oppfølgingen og regelverket knyttet til betalingsanmerkning fungerer etter intensjonen. Betalingsanmerkninger slettes så snart hele kravet er betalt, uavhengig av når betalingen kommer.

Utviklingen i markedet viser at 6,9 prosent av alle saker ender med en betalingsanmerkning i 2018. Det innebærer at 93,1 prosent av sakene løser seg før de blir betalingsanmerkning. Det viser at inkassotiltakene har en effekt – alene eller i kombinasjon med at den økonomiske situasjonen for de som ikke har betalt ordner seg. Kilde: Bisnode og Finanstilsynet.

Utvikling i fordringsmassen – størrelsen på inkassogjeld/hovedstol

Størrelsen på fordringsmassen, den totale inkassogjelden i Norge var 94 milliarder kroner i 2018, en økning på 13 prosent sammenlignet med 2017, hvor fordringsmassen var 83 milliarder kroner. Kredinor hadde en fordringsmasse på 18 milliarder ved utgangen av 2018, en økning på 37 prosent fra 2017. Økningen hos Kredinor skyldes en kombinasjon av flere nye kunder og flere saker med høyere enkeltbeløp innenfor bank og finans.

Totalt innfordret inkassobransjen 36 milliarder kroner i 2018 en økning på 15,7 prosent fra 2017. Kredinor innfordret 7,9 milliarder kroner på vegne av sine oppdragsgivere, en økning på 8,4 prosent fra 2017. Kredinor har en markedsandel på 19 prosent målt i størrelse på gjeld/fordringsmasse til inndriving.

Utviklingen i fordringsmassen, omfanget av inkassogjeld/hovedstol viser en økning for Kredinor til 18 milliarder, som er større enn totalmarkedet som endte på 94 milliarder kroner. Dette skyldes vekst i antall saker blant nye oppdragsgivere innenfor handels-segmentet samt innenfor bank og finans hos Kredinor. Kilde: Finanstilsynet og Kredinor

Rettslige skritt – totalmarkedet

Tallene for rettslige skritt viser at det fortsatt kan være mulig å få betalt selv om sakene ender i rettsapparatet. Til sammen ble det tatt 542 075 rettslige skritt i totalmarkedet i 2018, en økning på 5,6 prosent sammenlignet med 2017 hvor det ble tatt 513 426 rettslige skritt. Konkurs øker mest med 9,2 prosent til 4 974 saker. Utlegg øker med 6,8 prosent til totalt 423 296 rettslige skritt i 2018. Antall gjeldsordninger har gått ned med 5,86 prosent til 2 266 i 2018 mot 2407 i 2017. Fravikelser har en svak nedgang i antall, og endte på 9 112 i 2018. Tvangssalg av løsøre går opp med 6,4 prosent til 8 163 stk, mens forliksklager er tilnærmet uendret på 76 485 stk. Tvangssalg av fast eiendom går opp med 6,28 prosent til 17 779 stk.

Figuren viser de ulike rettslige skritt som settes i gang når sakene ikke løses og det må hentes verdier fra et annet sted. Utlegg utgjør 78 prosent av alle rettslige skritt. I tillegg til utlegg er forliksklager,  tvangssalg, fravikelser og gjeldsordninger vanlige rettslige tiltak for å få betalt. Kilde: Virke inkasso

Verdier gjennom utlegg

Utlegg brukes i 78 prosent av sakene for å få inn verdier som dekning av en inkassosak. Blant utleggsakene endte 32 prosent av sakene med “Intet til utlegg”. De resterende 68 prosent av sakene var det grunnlag for å hente inn penger fra. Totalt utgjør intet til utlegg 149 003 saker, en økning på 3,1 prosent fra 2017. Vi kan hente ut verdier gjennom utlegg i totalt 320 727 saker, en økning på 8 prosent fra 2017. De aller fleste sakene løses som tidligere gjennom verdier hentet fra lønnstrekk, eiendom og trygd. Vi har samtidig en økning, i saker som løser seg gjennom verdier hentet fra motorvogn, borettslag, Aksjer/verdipapirer og bankinnskudd, mens det er et jevnt lavt nivå for øvrige som løser seg gjennom NIS/NOR, VPS, Statens Landbruksforvaltning og småbåt.

Av 469 727 saker var det verdier å hente ut til dekning av 320 724 saker, og i de resterende sakene var det ingen verdier å få – “Intet til utlegg” – i 149 003 saker. Kilde: Virke inkasso. 

Fordelingen mellom de ulike utlegg i 2018

Fordelingen av utlegg for å få betaling og oppgjør for inkassosakene skjer hovedsakelig gjennom trekk i lønn og trygd eller pant i eiendom. Hele 32 prosent av utleggsakene, dvs. 149 003 saker totalt, endte med intet til utlegg. Samtidig ble så mye som 68 prosent av sakene løst, totalt 320 724 saker, gjennom utlegg som trekk i lønn og trygd, pant i eiendom eller mindre verdikilder som småbåt, aksjer/verdipapirer, VPS, NOS/NOR, Statens landbruksforvaltning, bankinnskudd, motorvogn eller borettslag.

Figuren viser hovedkildene til utfall av inkassosaker. Hele 32 prosent ender med “Intet til utlegg”. De 68 prosent øvrige sakene løses gjennom verdier fra ulike kilder, hvorav trekk i lønn, trygd eller pant i eiendom er de viktigste kildene til å få betaling.